← Tilbake til kart

Om prosjektet

Hendelsen

Natt til 25. juli 2021 kl. 01:09 falt en kraftig ildkule over Sør-Norge. Meteoren ble synlig 90 km over Kjerkeberget i Nordmarka og beveget seg i retning 225° (sørvest) over Sollihøgda og Holsfjorden. Fragmenteringen skjedde mellom 35 og 23 km høyde, og meteoritten forsvant fra syne ca. 23 km over bakken, vest for Sylling. Norsk meteornettverk (NMN) publiserte et innledende strøfeltestimat, men uten vindkorreksjon og uten å ta hensyn til fragmenteringshastigheten.

Metode

1. Infralydtriangulering

Tre NORSAR-stasjoner (ARCES ved Tromsø, NORESS og Løten) målte bakveiazimutt fra lydbølgen. Vektet minste kvadraters triangulering gir et uavhengig estimat av fragmenteringspunktet på bakkenivå (ca. ±2,9 km RMS).

2. Treghetsintegrasjon — lysfasen

Fragmentene beholder betydelig hastighet når de slutter å lyse ved ~23 km. Vi integrerer en drag + tyngdekraft ODE fra fragmenteringspunktet (29 km) ned til mørk-flukt-start (23 km) med den kjente baneretningen (225°, zenitt 38°) og en anslått fragmenteringshastighet på ~2 km/s. Dette gir starthastigheten som en funksjon av fragmentmassen — små biter bremses kraftigst, store beholder mest hastighet (tung 50 kg → ~1,8 km/s, lett 0,01 kg → ~0,3 km/s).

Tidligere analyser (inkl. NMN) antok null horisontal hastighet ved mørk-flukt-start. Denne feilen alene forskyver søksfeltet 2–6 km.

3. Fragmenteringsspredning

Ved fragmentering spriker bitene fra hverandre med en liten tilleggshastighet vinkelrett på baneretningen. Vi modellerer dette som N(0, 30 m/s) — typisk for aerodynamisk disrupsjon av steinmeteoritter (Ceplecha et al. 1998).

4. Mørk-flukt ODE med ERA5 vind

Fra 23 km ned til bakken integreres en 3D drag + tyngdekraft ODE med ERA5-vindprofilen (ECMWF reanalyse, 25 km × 25 km oppløsning) for 25. juli 2021. Vinden er den dominerende forskyvelsesfaktoren i mørk-flukt.

5. Monte Carlo usikkerhetskvantiering

50 000 trajektorier med tilfeldige perterbasjoner. Fragmentmassen trekkes kontinuerlig fra en log-uniform prior (0,01–50 kg), så hele størrelsesspekteret samles i ett sammenhengende søksfelt:

  • Startposisjon: ±2 km (infralydusikkerhet)
  • Masse: log-uniform 0,01–50 kg (trukket per bane)
  • Vind: konstant offset ±2 m/s (ERA5 representasjonsfeil)
  • Fragmenteringshastighet: ±25 % av lysfasehastighet
  • Fragmenteringsspredning: N(0, 30 m/s) vinkelrett

Simuleringen kjøres parallelt på alle CPU-kjerner. Atmosfæren (tetthet + vind) er forhåndsberegnet som høydeprofiler ved startpunktet, og ODE-toleransene er avslappet — 50 000 baner kjører på ~30 sekunder på en M1 Max.

Hva betyr dette for søket?

Søksfeltet er forskjøvet 2–6 km sørvest i forhold til NMNs opprinnelige estimat, primært fordi fragmentene beholder vesentlig vestlig og sørlig hastighet fra lysfasen. Tunge fragmenter (50 kg) har mer treghet og lander lengst unna; lette fragmenter (0,01 kg) bremses raskt og lander nærmere dark-flight-startpunktet.

De fargelagte søksrutene på kartet er en sammenhengende 100 m × 100 m-grid der hver rute har en sannsynlighet for at et fragment av hvilken som helst størrelse lander der — masse trekkes kontinuerlig, så alle størrelser er vektet inn i samme felt. Start med prioritet 1 (sterkest farge) og søk systematisk med ~10 m mellomrom. Klikk rutene for GPS-koordinater og for å markere dem som søkt.

Kjente begrensninger

  • Fragmenteringshastigheten er estimert til ~2 km/s, ikke målt. Korrekt verdi krever fotometrisk analyse av ildkulevideoer. Usikkerheten er ±500 m/s og er den dominerende fysiske usikkerheten i modellen.
  • Fragmentmassene (0,01–50 kg, log-uniform) er en antatt fordeling over typiske størrelser for kondrittnedfall; det faktiske massespekteret er ukjent uten funn.
  • ERA5-oppløsning (25 km) fanger ikke lokal vindskjæring. Faktisk spredning kan være noe større.
  • Infralydazimuttene er geometrisk estimert — erstatt med faktiske NORSAR-målte verdier for best presisjon.

Fysikkparametre

  • Atmosfæremodell: COESA-76 + ERA5 vindprofil
  • Drag-koeffisient: Cd = 0,6 (transsonisk), Cd = 0,47 (subsonisk)
  • Formfaktor: Γ = 1,21 (Gritsevich 2009)
  • Meteorittetthet: 3 500 kg/m³ (kondritt)
  • Terreng: Kartverket DTM10 (10 m) — landing korrigeres til faktisk bakkehøyde, og søkssannsynligheten vektes mot skråninger som vender innkommende bane
  • ODE-løser: RK45, rtol = 1×10⁻⁴ (avslappet for Monte-Carlo-skala)

Datakilder

  • Norsk meteornettverk (NMN) — trajektoriestimater
  • NORSAR (ARCES, NORESS, Løten) — infralydopptak
  • ERA5 reanalyse — vinddata 25. juli 2021 (Copernicus CDS)
  • Kartverket — topografiske kartfliser (CC-BY 4.0)
  • OpenFreeMap — standard kartfliser

Referanser

  • Ceplecha et al. (1998) — Meteor phenomena and bodies, Space Science Reviews
  • Gritsevich (2009) — Determination of parameters of meteor bodies, Advances in Space Research
  • Hersbach et al. (2020) — ERA5 global reanalysis, Quarterly J. Royal Meteorological Society
meteorittfinner · åpen kildekode · gitea