← Tilbake til kart

Om prosjektet

Hendelsen

Natt til 25. juli 2021 kl. 01:09 falt en kraftig ildkule over Sør-Norge. Meteoren ble synlig 90 km over Kjerkeberget i Nordmarka og beveget seg i retning 225° (sørvest) over Sollihøgda og Holsfjorden. Fragmenteringen skjedde mellom 35 og 23 km høyde, og meteoritten forsvant fra syne ca. 23 km over bakken, vest for Sylling. Norsk meteornettverk (NMN) publiserte et innledende strøfeltestimat, men uten vindkorreksjon og uten å ta hensyn til fragmenteringshastigheten.

Metode

1. Infralydtriangulering

Tre NORSAR-stasjoner (ARCES ved Tromsø, NORESS og Løten) målte bakveiazimutt fra lydbølgen. Vektet minste kvadraters triangulering gir et uavhengig estimat av fragmenteringspunktet på bakkenivå (ca. ±2,9 km RMS).

2. Treghetsintegrasjon — lysfasen

Fragmentene beholder betydelig hastighet når de slutter å lyse ved ~23 km. Vi integrerer en drag + tyngdekraft ODE fra fragmenteringspunktet (29 km) ned til mørk-flukt-start (23 km) med den kjente baneretningen (225°, zenitt 38°) og en anslått fragmenteringshastighet på ~2 km/s. Dette gir starthastigheter for mørk-flukt:

  • Stor (0,5 kg): vx = −515 m/s, vy = −515 m/s (sørvest)
  • Medium (0,1 kg): vx = −355 m/s, vy = −355 m/s
  • Liten (0,01 kg): vx = −129 m/s, vy = −129 m/s

Tidligere analyser (inkl. NMN) antok null horisontal hastighet ved mørk-flukt-start. Denne feilen alene forskyver søksfeltet 2–6 km.

3. Fragmenteringsspredning

Ved fragmentering spriker bitene fra hverandre med en liten tilleggshastighet vinkelrett på baneretningen. Vi modellerer dette som N(0, 30 m/s) — typisk for aerodynamisk disrupsjon av steinmeteoritter (Ceplecha et al. 1998).

4. Mørk-flukt ODE med ERA5 vind

Fra 23 km ned til bakken integreres en 3D drag + tyngdekraft ODE med ERA5-vindprofilen (ECMWF reanalyse, 25 km × 25 km oppløsning) for 25. juli 2021. Vinden er den dominerende forskyvelsesfaktoren i mørk-flukt.

5. Monte Carlo usikkerhetskvantiering

10 000 trajektorier per fragmentklasse (30 000 totalt) med tilfeldige perterbasjoner:

  • Startposisjon: ±2 km (infralydusikkerhet)
  • Masse: lognormal ±30 %
  • Vind: konstant offset ±2 m/s (ERA5 representasjonsfeil)
  • Fragmenteringshastighet: ±25 % av lysfasehastighet
  • Fragmenteringsspredning: N(0, 30 m/s) vinkelrett

Simuleringen kjøres parallelt på alle CPU-kjerner (8 på M3, opp til 12 på 5900x). Sannsynlighetskonturene er estimert med kjernetetthet (KDE, båndbredde 500 m).

Hva betyr dette for søket?

Søksfeltet er forskjøvet 2–6 km sørvest i forhold til NMNs opprinnelige estimat, primært fordi fragmentene beholder vesentlig vestlig og sørlig hastighet fra lysfasen. Tunge fragmenter (0,5 kg) har mer treghet og lander lengst unna; lette fragmenter (0,01 kg) bremses raskt og lander nærmere dark-flight-startpunktet.

De grønne søkspunktene (P1–P6) på kartet representerer de 220 m × 220 m rutene med høyest Monte Carlo-tetthet — det er disse som bør søkes systematisk med 10 m mellomrom. Klikk punktene for GPS-koordinater.

Kjente begrensninger

  • Fragmenteringshastigheten er estimert til ~2 km/s, ikke målt. Korrekt verdi krever fotometrisk analyse av ildkulevideoer. Usikkerheten er ±500 m/s og er den dominerende fysiske usikkerheten i modellen.
  • Fragmentmassene (0,01–0,5 kg) er typiske størrelser for kondrittnedfall; det faktiske massespekteret er ukjent uten funn.
  • ERA5-oppløsning (25 km) fanger ikke lokal vindskjæring. Faktisk spredning kan være noe større.
  • Infralydazimuttene er geometrisk estimert — erstatt med faktiske NORSAR-målte verdier for best presisjon.
  • Terrengeleveringignoreres; ODE integreres til havnivå. Området ligger 50–200 m over havet, som gir en liten (<500 m) feil i landingsposisjon.

Fysikkparametre

  • Atmosfæremodell: COESA-76 + ERA5 vindprofil
  • Drag-koeffisient: Cd = 0,6 (transsonisk), Cd = 0,47 (subsonisk)
  • Formfaktor: Γ = 1,21 (Gritsevich 2009)
  • Meteorittetthet: 3 500 kg/m³ (kondritt)
  • ODE-løser: RK45, rtol = 1×10⁻⁶

Datakilder

  • Norsk meteornettverk (NMN) — trajektoriestimater
  • NORSAR (ARCES, NORESS, Løten) — infralydopptak
  • ERA5 reanalyse — vinddata 25. juli 2021 (Copernicus CDS)
  • Kartverket — topografiske kartfliser (CC-BY 4.0)
  • OpenFreeMap — standard kartfliser

Referanser

  • Ceplecha et al. (1998) — Meteor phenomena and bodies, Space Science Reviews
  • Gritsevich (2009) — Determination of parameters of meteor bodies, Advances in Space Research
  • Hersbach et al. (2020) — ERA5 global reanalysis, Quarterly J. Royal Meteorological Society
meteorittfinner · åpen kildekode · gitea